Hjem / Fakta om kjæledyr / Hunderaser / Irsk urlvehund
Den irske ulvehundens historie strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Det antas at rasen ble fraktet til de britiske øyer av kelterne som brukte den irske ulvehunden til både jakt og krig. Blant annet jaget kelterne ulv med denne hunderasen, men mot slutten av 1700-tallet var ulven nesten utryddet, og dermed forsvant rasen. På 1800-tallet ble den gjenskapt fra en hund ved navn Bran, som ble krysset med blant annet skotsk hjortehund, grand danois og borzoi. I 1920 ble rasen offisielt anerkjent av den engelske kennelklubben.
Den irske ulvehunden var, som navnet tilsier, en hunderase som ble brukt til å beskytte mennesker og buskap mot ulver. Den var i stand til å vokte, jakte på og drepe en ulv. Med sin imponerende størrelse og styrke var den en fryktinngytende jakthund. Det finnes også beskrivelser av hvordan den irske ulvehunden ble brukt av keltiske krigere i kamp mot både romere og grekere.
Den irske ulvehunden er en vennlig og hengiven rase som stort sett er rolig av natur. Selv om jaktinstinktet fortsatt sitter i, opplever de fleste eiere at det ikke er et stort problem i hverdagen. For at ulvehunden skal trives, er det viktig at den får strekke ut skikkelig og løpe fritt i et trygt, inngjerdet område minst én gang om dagen. Da får du en glad og balansert hund!
En irsk ulvehund har ikke et ekstremt behov for mosjon, men den trenger å få løpe fritt og strekke ut kroppen helst hver dag. Som verdens største hunderase er det viktig å være forsiktig med unge og voksende hunder – de bør få bevege seg i sitt eget tempo for å unngå skader på leddene mens de vokser.
Rasen har en halvlang, rufsete pels som tåler både vær og vind. Pelsen er stri og kan trenge litt trimming innimellom, og regelmessig børsting vil være behagelig for ulvehunden din.
Siden irsk ulvehund er en svært stor hunderase, har den ofte en kortere levetid enn mange andre raser. Rasen kan være utsatt for dilatert kardiomyopati (forstørret hjerte), men det pågår forskning på dette i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet.
En irsk ulvehund kan være en utmerket familiehund, så lenge man har plass og økonomi til å ta vare på en så stor hund. Rasen er kjent for sitt rolige og vennlige temperament og knytter sterke bånd til familien sin. Den krever ikke konstant mental stimulering for å trives, men trenger nok plass og riktig mosjon. Ulvehunden går ofte godt overens med barn, men på grunn av sin størrelse og tyngde kan den lett velte små barn ved et uhell. Derfor bør all samhandling mellom hunden og små barn skje under oppsyn av en voksen.
Pelsen røyter to ganger i året, men ellers krever den lite stell utover jevnlig børsting og litt trimming innimellom.
Absolutt, men det er viktig å ha nok plass til en irsk ulvehund. Den må også få muligheten til å bevege seg fritt hver dag. En annen ting å være klar over er at selv en liten ulvehundsvalp veier en del, og den kan ikke gå i trapper. Bor du høyt oppe i en bygning uten heis, kan det derfor bli utfordrende å trene den til å bli stueren.