Pleieråd & handleliste eremittkreps

Eremittkrepsen er et interessant lite virvelløst dyr som over tid blir overraskende personlig. De passer for eksempel for det allergiske barnet, men også for stressede foreldre som kan trenge en liten venn i et terrarium på skrivebordet for å hvile øynene sine på.

Eremittkreps finnes i tempererte soner over hele verden. Mange arter av eremittkrepser lever i vann, men disse pleierådene handler om de som bor på land. Det mest karakteristiske trekket er at de har en myk, ubeskyttet bakkropp som de skjuler i et skjell. De ønsker å kunne bytte skjell ofte, ikke bare når de vokser, så de fleste skjell i forskjellige størrelser bør være tilgjengelige for eremittkrepsen å botanisere blant.

Det finnes mange forskjellige arter av eremittkrepser. Den enorme Kokoskrabben (Birgus latro) er en slags eremittkreps, men den er litt for stor til å holde i et vanlig terrarium.

De fleste landlevende eremittkrepsene i dyrebutikken hører til slekten Coenobita, og de forskjellige artene kan variere i farge fra naturlig til knallrød og svak lilla.

Det er mulig å holde flere eremittkrepser sammen, men husk at flere dyr også krever mer plass. De er vanligvis vennlige mot hverandre, men kan kjempe om utbytteskjell og gode gjemmesteder, så sørg for at det er nok skjell til at alle dyrene kan velge og at alle også har minst ett gjemmested hver.

Eremittkreps er dyr som for det meste ønsker å være i fred i terrariet sitt og ikke løpe ute på gulvet. Dette gjelder spesielt i begynnelsen når dyret trenger å få være i fred for å bli kjent med sitt nye miljø. Sørg for at terrariet og alt ineriøret er klart før du kommer hjem med det nye kjæledyret ditt. Etter noen dager begynner du å bli godt kjent med det nye dyret ditt, for eksempel ved å ha hånden i terrariet eller prøve å mate for hånd med noe ekstra godt.

Akvariet eller terrariet bør være så stort som 100 x 40 x 40 hvis du vil beholde noen Coenobita brevimanus som vokser seg store og tilhører en av de mer vanlige artene. Hvis du velger et terrarium, bør du sørge for at høyden på forkanten tillater et dypt lag med bunnmateriale og at det ikke er for åpent fordi det vil være vanskelig å opprettholde en god luftfuktighet i det da. Cenobita rugosa og C. compressus er blant de minste artene og kan holdes i noe mindre enn C. brevimanus. Hvis du bestemmer deg for et akvarium med lokk bør du rømningssikre det slik at eremittkrepsen ikke kan komme seg ut. De er overraskende gode klatrere.

Ettersom eremittkrepsen ønsker å kunne grave seg ned i bunnmaterialet bør bunnen være dyp, 10-15 cm avhengig av størrelsen på eremittkrepsen. De graver ofte seg selv ned i forbindelse med skifte av hud, for å vente på at den nye sensitive huden skal stivne. Bunnmaterialet kan for eksempel bestå av en blanding av sand og kokosfibre. Utstyr akvariet/terrariet med både et termometer og et hygrometer som måler luftfuktigheten. Eremittkreps puster gjennom noe som minner om gjeller, og disse krever høy luftfuktighet for å fungere. Sørg for at akvariet/terrariet holder en luftfuktighet på 80 %. Dette kan gjøres ved å sprøyte for hånd med en sprayflaske, men også ved hjelp av en tåkemaskin, en såkalt fogger.

Alt vann som brukes til å spraye eller gi drikkevann til eremittkrepsen må behandles med et godt vannpreparat på forhånd, slik at det ikke inneholder klor eller tungmetaller.

Temperaturen bør ligge mellom 24-28 grader. Dette kan f.eks. oppnås med en svak varmelampe. Sett den i den ene enden slik at det er forskjellige temperaturer i terrariet/akvariet. Det er viktig at dyrene ikke når lampen og brenner seg.

I terrariet må eremittkrepsen ha to vannskåler. Den ene må inneholde saltvann og den andre ferskvann. Bland saltvannet med saltvannsalt og sørg for at alt saltet har løst seg opp før eremitten får vannet. Skålene skal være så dype at krepsen kan gå i dem og havne under vann, men merk at du også må sørge for at den kan ta seg opp igjen. Gjellene til eremittkrepsen gjør den ikke til en fisk. I verste fall kan den drukne hvis uhellet skulle inntreffe. Bytt vannet ofte slik at det forblir rent og friskt.

Skjulesteder i boligen kan bestå av bergarter, grotter (kunstige og naturlige), kokosnøttskall og akvarierøtter. Det burde være så mange gjemmesteder at alle eremittkrepsene i terrariet kan gjemme seg samtidig. Eremittkrepser er, som allerede nevnt, overraskende gode klatrere. De graver også passasjer i sanden og stabiliserer dem med et stoff som de skiller ut selv. Sand er derfor å foretrekke som bunnmateraile, fremfor grus og stein.

For å se hvilket kjønn eremittkrepsen er, må du vente til den er nesten helt ute av skallet. På hunner ses to små åpninger langt bak under kroppen, såkalte gonoforer. Hanner mangler disse åpningene. Noen ganger kan det også bemerkes at hannens største klo er større enn den tilsvarende kloen på hunnen. Det er vanskelig å reprodusere eremittkrepser i fangenskap. Etter en vellykket parring bærer hunnen de befruktede eggene i omtrent en måned før hun leter etter saltvann til å legge dem i. Eggene klekkes når de faller i vannet, og forhåpentligvis kommer det da eremittbabyer.

• Terrarium med høy framkant eller akvarium.
• Underlag til terrariet
• Benk til terrariet
• Bunnmateriale (terrariumsand, bark, kokosfibre, torv)
• Varmekilder (varmematte, varmelampe)
• Belysning (lysrør, lyspære, LED)
• Reflektor for å avgrense lyset
• Beskyttelse til varmelampe
• Timer
• Terrariumlås
• Røtter
• Steiner
• Lianer
• Ferdige grotter
• Valgfrie dekorasjoner som f.eks. hodeskalle
• Mose
• Kunstig bakgrunn av plast eller plansje til å sette bak terrariet
• Akvariumsilikon for å feste bakgrunnen med eller fikse plansjen med
• Ekstra skall
• Plastplanter
• Matskål
• Vannskåler med lave kanter
• Vannpreparat
• Salt til saltvannsakvarier
• Tørrfôr
• Vitaminer
• Kalsiumpreparat
• Sepiaskall
• Termometer (en på den varme siden og en på den kalde)
• Hygrometer (måler luftfuktigheten)
• Sprayflaske
• Spade å rengjøre terrariet med
• Rngjøringsmiddel/desinfeksjonsmiddel til terrarium og utstyret
• Transportterrarium, f.eks. dyreboks.
• Bok